I det glade 90-tall var det definitivt en mann som var en happy camper, nemlig John Grisham. Forfatteren som spesialiserte seg på rettsdrama og konspirasjonsteorier stod bak en drøss med middels bøker som ble til superpopulære filmer. The Pelican Brief, eller Pelikanrapporten fra 1993 var en av disse. En skikkelig stol-på-ingen thriller med masser av mumling, svære hotellrom og bilbomber.
Julia Roberts spiller Darby Shaw, en jusstudent som på egen hånd etterforsker drapet på to høyesterettsdommere. Hun forfatter en rapport med sine funn (oh yes, selveste Pelikanrapporten) og gir den videre til sin kjæreste. Tydeligvis er hun spot on i den rapporten fordi folk rundt henne begynner å bli tatt av dage som fluer på en innlands campingplass.
Inn kommer Denzels karakter, journalisten Gray Grantham, en sulten Bob Woodwardsk type som er like giftig med pennen som han er med en telefon i hendene. Sammen forsøker Julia og Denzel å knyte sammen trådene som kan bevise at Pelikanrapportens innhold stemmer slik at de kan henge skurkene ut en gang for alle. Men skurkene er selvsagt hakk i hæl hele veien og det blir riktig så spennende der mot slutten.
You’re not the only one who does research
Hele konseptet bak en etterforskende journalist har alltid appellert til meg. Helt fra første gang jeg så All the Presidents Men, hvor Bernstein og Woodward, spilt av Dustin Hoffman og Robert Redford egenhendig demonterer og eksponerer en av historiens største politiske skandaler, har jeg elsket denne typen filmer.
Nå er det kanskje litt ekstra gass med snurretelefoner og skrivemaskiner som Woodward and Bernstein rocker eller for ikke snakke om 70-talls sjarmen som ligger tungt over Downey Jr og co i Finchers fantastiske Zodiac (2007), men Denzels 90-talls versjon er sannelig ikke så dum den heller. Litt mer Reagansk og rettlinjet er han jo, samtidig så gir ikke redaktøren hans Smith Keen spilt av John Lithgow hans noe særlig autonomi til forskjell for sine kollegaer fra 70-tallet.
Konspirasjonen som ligger til grunn for Pelikanrapporten er verd å merke seg temmelig soft i forhold til galskapen som har utbredt seg i Amerikansk politikk de siste 10 årene. De vil vel ha det til at det står om omvalget til Robert Culps President, men jeg har mine tvil om en sittende President i dag ville vært særlig preget av en skandale som denne. Men det spiller i og for seg liten rolle, skandalene i sånne filmer er en McGuffin, det er bare et instrument for å drive plottet videre, det har ingen iboende verdi i seg selv og på den måten funker det.
Noe som definitivt funker i denne filmen er rollene, vi er atter igjen velsignet med et bredt spekter av biroller som leverer så det holder. Jeg liker spesielt godt førnevnte Robert Culps litt nervøse President. For ikke snakke om Stanley Tucci i rollen som leiemorderen Khamel. Også for TV serie fansen der ute så må man være obs på Joe Crest, som spiller den trauste faren til Wheeler ungene i Stranger Things, han dukker opp i rollen som en gate-syngende hemmelig agent i Pelikanrapporten.
Topp 5 lista – Grishamverse
- The Firm – Kom an! Tom Cruise løper om kapp med en fax, det blir ikke bedre enn det. Wilford Brimley som verdens minst skumle leiemorder. Det er høy klasse over denne.
- A Time to Kill – Sørstatsdrama som lukter både litt Tenessee Williams og ganske mye av To Kill a Mockingbird
- The Client – Brad Renfro, husker dere han?
- The Pelican Brief – Om ikke for annet enn bare å se Denzel og Julia Roberts etterforske når loven ikke strekke til
- The Rainmaker – Ujevn sak, men en veldig god Danny DeVito er med på å redde dagen (som vanlig)
So you’re the little lady who started this great brouhaha.
Den kan vel ikke sies å ha perfekt tålt tiden tann denne filmen. Hvis den hadde vært spilt inn i dag så ville noe Julia Roberts klart seg langt bedre på egen hånd uten å hele veien lene seg på diverse mannfolk. Det blir som så mye annet produkter av sin tid, men det kan være en god ting også det. For eksempel så er mye av plottet i denne filmen bare det å verifisere at denne rapporten faktisk finnes og at folk har lest den. En rapport som bare ble laget i en fysisk versjon. I dag ville det selvsagt vært en digital fil som er lagret i skyen et sted med versjoneringshistorikk og IP sporing. Men det er sånn det er, det er knapt en eneste film fra denne tiden som hadde holdt på spenningen dersom karakterene hadde hatt en iPhone.
The Pelican Brief er en effektiv thriller på tross av sin tidsstempling, den er heldig å ha både Julia Roberts og Denzel Washington i perfekte tider i deres respektive karrierer. Det er en underholdende historie og en film som har ikke bare en, men to bilbomber må man jo ikke kalle annet enn en helt grei film.
Kilder: