Lene Lise Bergum, Morten Abel, sol, sommer og Sørlandet. Filmhistoriens kanskje eneste båtjakt med to-taktere innenfor 5 knopsgrensa er et skue i seg selv. Hodet over vannet, en formmessig triumf og noe så sjeldent som en makaber feel-good thriller fra Norge.
Lene er på ferie på ei øy utenfor sørlandskysten med sin nybakte mann, herredsdommeren Einar. En kveld får hun et overraskende besøk av ekskjæresten Gaute da Einar er ute på fisketur sammen med hyttenaboen Bjørn, spilt av Morten Abel.
Da Einar og Bjørn tøffer innover mot brygga dagen derpå finner Lene Gaute død i senga og i en panikkdreven galskap finner hun ut at det beste er å gjemme liket. Det går ikke lenge før Einar finner den stakkars Gaute og dette sender den godeste herredsdommeren ut i en The Shining-lignende tilstand og sørlandsidyllen raseres til lyden av hyl, kjefting og lemmer som går i sirkelsaga.
Einar, vi har’kre drept han, han døde bare -ikke sant!
Delvis thriller, delvis slasher, delvis komedie, Hodet over vannet er en bisarr reise – det er nå i alle fall sikkert. Iscenesatt nærmest som et kammerspill så er den begrenset til 5 karakterer. Den bygger en liten verden mellom disse to hyttene, båtene og svabergene og dette gir en litt klaustrofobisk følelse som er med på å gi filmen en god intensitet.
Akkurat her er det filmen også virkelig har sin store fordel, den er effektiv og intens. Regien er av Nils Gaup og denne filmen er med på å vise hvorfor han er en av de fremste vi har. Progresjonen og takten i denne filmen er tilnærmet perfekt og filmen suser av gårde uten noen særlige dødpunkter. Handlingen leveres effektivt og tilskuerne blir trygt loset gjennom bølgene ettersom karakterene utleverer seg og motiver blir avdekket.
Jeg vil også si at denne sjangerleken er forfriskende. Uten humoren så ville volden blitt for drøy for det norske publikum og den kullsvarte humoren blir litt som et mykt teppe rundt og det er med på å gjøre den mer akseptabel for det norske publikumet.
Ikke utenkelig at produsent John M. Jacobsen har hatt en finger med i spillet der og sett nødvendigheten for litt humor som en strategisk motvekt til Einar karakterens drøye brutalitet ettersom han synker ned i galskapens dype tønne. Uansett hva det skyldes så funker det og det passer med filmens effektivitet og generelle lystighet.
Eg e den eneste vennen du har, fatte du ikkje det?
En annen positiv ting, og her er det viktig å holde tunga rett i munnen for det er en hårfin balanse, men altså, skuespillet er forfriskende. Det er ikke bra, men det er forfriskende. Denne filmen lider, som så mange Norske filmer fra før-Mongoland æraen, av teatralske skuespillere med stive og store scenebevegelser og over artikulert diksjon.
Da Mongoland kom ut i 2001 så fikk hele Norge se at en film kan være mye mer enn et filmet teaterstykke og at det ikke alltid at de klassisk utdannede teaterskuespillerne er de beste foran et filmkamera.
I Hodet over vannet så ser man et veldig tydelig eksempel på disse forskjellene. Man har teaterskuespillerne; Reidar Sørensen som spiller Gaute og Svein Roger Karlsen som spiller Einar på den ene siden, som til tider leverer linjer som det skulle vært en oppsetning av Jeppe på Bjerget i ett eller annet utendørs amfi teater.
Og på den andre siden har du Lene Lise Bergum og Morten Abel som snubler og mumler seg gjennom manuset på en høyst virkelig måte. Det er kanskje ikke bra skuespill, til tider helt horribelt, men de er inne på noe.
Og jeg må også si at selv om Svein Roger Karlsen kjører på med massevis av patos i rollen som den etter hvert så febrilske herredsdommeren så leverer han definitivt til bestått og vel så det.
Topp 5 filmer fra Nils Gaup
- Veiviseren – En av de beste norske filmene noensinne. Drivende spenning i en vill og utilgivelig natur.
- Hodet over vannet – Formmessig fulltreffer, karrierens humor-høydepunkt
- Håkon Håkonsen – Storveis 80-talls barne- og ungdomseventyr. En fornemmelse av Speilberg.
- Kautokeino opprøret – Kanskje den beste dramafilmen til Gaup, men en aldri så liten sovepille er det dessverre også, såpass ærlige må vi være.
- Birkebeinerne – Mye budsjett-flex på denne, men en helt grei affære.
Nei jøss, er du bundet?
En ting som man ikke kommer utenom når man ser denne filmen er det faktum av Lene Lise Bergum mer eller mindre er toppløs halve filmen. Det har ikke eldes sånn veldig bra kan man vel si og i etterpåklokskapens lys så tenker jeg at de fleste involverte nok ville ha revurdert det valget.
Men filmen kom nå ut for snart 30 år siden og som så mange andre ting fra 1900-tallet så vil den i det minste stå som et monument over hvor langt vi er kommet siden den gang.
Hva annet kan man si om denne filmen? Den ble laget på ny noen år senere i sjølvaste Hollywood med Cameron Diaz og Harvey Keitel i hovedrollene. En film som er en skikkelig slapp fis i forhold til den norske originalen spør du meg så jeg velger å bare se bort i fra den helt og holdent.
Og ja, ikke minst, Hodet over vannet har en usedvanlig god avslutning, hvor Jon Skolmen buser inn og stjeler skjermen, det varer ikke så lenge, men det er uendelig gledelig. De lar det også være en relativt åpen slutt, noe som jeg synes er helt topp. Alt trenger ikke konkluderes alltid, spesielt ikke når hele filmen er en litt utradisjonell en, da kan må også leke litt med slutten på den.
Hodet over vannet, en helt grei film som er både leken og vellaget. Den hadde nok ikke overlevd internett-tidas argus-blikk hvis den hadde kommet ut i dag, men det gjorde den heldigvis ikke og filmfaunaen er rikere av den grunn. Den kan strømmes på TV2 play for de som måtte abonnere på slikt.
Kilder:
https://www.imdb.com/title/tt0107121/?ref_=nv_sr_srsg_0
PS. Jeg fant dessverre ikke noe trailer på nettet for denne filmen.