Klokken 2300 en tam fredagskveld. Ukens strikk er i ferd med å nå bristepunktet, men dyna lokker ikke helt enda. Hjernen ønsker å engasjeres men ikke jobbe sånn veldig for det. Akkurat det er nok et perfekt tidspunkt for Get Shorty. Denne adapsjonen av Elmore Leonards bok ved samme navn fra 1995 smyger seg av gårde i akkurat passe tempo, den er vittig og sjarmerende og full av kule scener.
Et av Hollywoods mest kjente comeback var da John Travolta dukket opp i Quentin Tarantinos Pulp Fiction. Tarantino fisket Travolta ut 90-tallets TV-film obskuritet og gjenintroduserte ham for en hel generasjon som var alt for unge til å huske Grease.
Travoltas karriere hadde stupt ned i utallige «Se han snakker»-oppfølgere og onsdagsfilmer da det hele snudde igjen idet han virret rundt i leiligheten til Mia Wallace og skjøt stakkers Marvin i fjeset.
Kanskje han ikke innså det da, men Travolta kunne knapt ha valgt noe bedre film å følge opp Pulp Fiction med enn Get Shorty. Den selvsikre og sjarmerende pengeinnkreveren Chili Palmer var som skapt for Travolta og historien om Chili passet perfekt inn i bølgen av nostalgi og filminteresse som skyllet over oss alle på midten av 90-tallet.
Chili Palmer, en pengeinnkrever fra Miami, ser sitt snitt til å realisere karrieren innen film som han alltid har ønsket seg da et oppdrag fører han til L.A. Tilfeldighetene førere Chili rett inn i grøten da den lurvete produsenten Harry Zimm, spilt av Gene Hackman, skylder en felles bekjent av Chili noen gryn. Zimm har nemlig et gyllent egg av et manuskript liggende, et manus som flere enn Chili viser seg å være interessert i.
They say the fucking smog is the fucking reason why you have such beautiful fucking sunsets
Høk-over-høk er det noe som heter, hvem lurer hvem? Det er litt av grunnkomponentene i denne filmen. Chili Palmer, kulere enn et kjøleskap med en skinnjakke som knapt hadde sett bedre ut på Jan Bøhler, ligger derimot alltid et lite steg foran alle de andre. Den latterlig suave Chili er som en storebror på en barnebursdag, han bare sitter der og flirer og alle de andre virrer rundt og vet ikke helt hva de skal finne på.
Mannen med røsten, Delroy Lindo, spiller en av antagonistene i rollen som smågangsteren Bo Catlett. Du får kanskje inntrykk av at Bo vet hva som er frem og tilbake på en t-skjorte i begynnelsen av filmen, men det viser seg etterhvert at han er akkurat like tett som resten.
Heldigvis finner Chili seg ei dame som matcher hans nivå i den avdanka scream-queen skuespilleren Karen Flores, spilt av Rene Russo.
Hun begynner skeptisk til Chili og, som veldig mange andre kvinnelig karakterer dessverre, så er det som redder karakteren at hun «tar til vett» og kommer seg over på Chili sin side i løpet av filmen. En moderne kvinnelig karakter er det ikke, men Russo gjør jobben greit med det lille hun har å jobbe med.
Dennis Farinas Ray «Bones» Baroni er helt perfekt idiotisk. Rollen hans er så bra, helt tåpelig og usannsynlig, men kjempebra. En klassisk komisk italiensk mafiastereotype som vi har sett hundre ganger, men med unntak av Paulie i The Sopranos har ingen gjort det så bra som Farina i Get Shorty.
Look at me
Men det spiller egentlig ikke rolle hvem som spiller i de andre rollene fordi det er Travoltas film. Han tar tak fra første scene og grabber til seg rubbel og bit av scener.
John Travolta har gjort mye rart opp igjennom, men jeg kan ikke tenke meg en film han skinner mer enn denne.
I Saturday Night Fever var han i sitt element og bra imellom all dansingen. Han var også bra i Pulp Fiction selvsagt, men alle var bra i Pulp Fiction og den kan nesten ikke regnes med, for enn så bra han var i den var han bare akkurat så bra som Tarantino ville at han skulle være. I Pulp Fiction får man ikke følelsen av at Travolta har tatt med så mye av seg selv i karakteren han, mer at han tolker et bra manus på den god måte.
I Get Shorty viser han en ekte glød for dette litt mer halvveis manuset og gjør Chili Palmer til en helt spesiell karakter. Mer eller mindre egenhendig så redder Travolta denne filmen gjennom hans tolkning av Chili.
En larger-than-life smågangster med et fungerende moralsk kompass og en brennende lidenskap for gamle filmer.
Eksempelvis er det en scene i filmen hvor han sitter i kinosalen og gjengir dialogen i Touch of Evil, i den scenen spiller han genuint bra, det mener nå i alle fall jeg. Akkurat denne scenen er en god representasjon av filmen i sin helhet.
Filmen er såpass halvveis at den velger å sende Russos karakter, som skal på date med Chili, inn i kinosalen i det filmen de skal se har nådd siste scene. Altså, hvem løser billett og går inn i en kinofilm de siste fem minuttene av filmen? Da venter man like gjerne utenfor.
Jeg føler noen i produksjonen burde påpekt dette, men Travolta bryr seg i alle fall ikke, han sitter der, fremoverlent og lever seg inn i Orson Welles replikker med en oppriktig stolthet. Sånn blir jeg glad for å se. Selv om rollen kan virke relativt enkel så ser du at Travoltaen gir det alt han har for å få Chili Palmer til å komme til live på måten han gjør.
Sometimes you do your best work when you got a gun to your head.
Mannen bak boka som filmen er basert på, er Elmore Leonard. En forfatter som tryllet ut disse fablene fra de småkriminelles verden på løpende bånd over de siste tiårene av 1900-tallet. Det er usedvanlig filmatiske bøker som mest er som manuskripter og derfor utrolig godt egnet til å adapteres til film.
Så vidt jeg vet så begynte Leonard med westernlitteratur og skrev blant annet manuset til Eastwood filmen Joe Kidd (1972) og historien bak 3:10 to Yuma (1957, remake 2007). Deretter tok han disse westernprinsippene inn i den moderne verden og la skuddvekslingene til mafiosoer som skyter hverandre fremfor cowboyer.
Det resulterte i noen fortellinger som på 90-tallet passer helt perfekt med tidsånden og ble omfavnet av de store Amerikanske regissørene av tiden i både Quentin Tarantino og Steven Soderbergh.
Topp 5 Filmer basert på Elmore Leonard historier
- Out of Sight – Steven Soderberghs film fra 1998. Det definitive gjennombruddet til George Clooney og J-Lo. Samme oppskrift som Get Shorty men så mye bedre i alle ledd. Også en helt krem Dennis Farina rolle «do you ever wear one that says undercover?”
- Jackie Brown – Tarantinos minste film er en genial film, milevis fra Get Shorty og Elmore Leonard ytterligere åndsverk. Tarantinos legger dog på så mye sparkel at det er litt vrient å kjenne igjen Leonards arbeid under der synes jeg.
- 3:10 to Yuma – Nyinnspillingen fra 2007 er en av de beste moderne westernfilmene etter min mening.
- Get Shorty, den perfekte Elmore Leonard fortelling, en grei film men mangler litt ekstra. Kan nok oppfattes som uviktig og litt flåsete i stilen.
- Justified – Ingen film, men TV-serien med Timothy Olyphant er en perfekt Leonard adapsjon. En moderne US Marshal lesser på med sjarme og swagger for å holde styr på en liten by i Kentucky.
Det var kule kiser og det var nostalgi lag på lag, det var filmreferanser, 70-tallsmusikk og det var svart humor.
Protagonistene til Elmore Leonard er mer eller mindre alltid uransakelige. De er som oftest ofre for omstendigheter og ofte skyldige i mangt et kriminelt forhold, men alltid med mening, alltid med et bedre motiv enn andre og med overbevisning.
Chili Palmer er en kvintessensiell Elmore Leonard karakter sånn sett. Han skyter, manipulerer, slår og herjer med alle som han hever seg over. Alle han møter ender opp med å elske han og alle som blir skutt, manipulert eller slått av han, ja, de elsker han kanskje ikke, men i det minste så respekterer de han.
Leonards bøker er ofte relativt lystbetonte også og selv om folk blir skutt over en lav sko så virker det hele litt harmløst på en måte. Filmene som er blitt laget basert på Leonards bøker er mer eller mindre alle blitt likedan.
Get Shorty er ingen perfekt film, men det er deilig å se en skuespiller virkelig gå inn i en rolle som Travolta gjør. Filmen er en uhøytidelig fabel med kule replikker og en iboende sjarme gjennom hele filmen. Ikke på nivå med Tarantino eller Coen brødrene, men det er en helt grei film og som sagt er den helt perfekt å sette på kl 2300 på en fredagskveld.
Hvis du liker Chili Palmer så dukker han opp igjen i oppfølgeren Be Cool fra 2005 hvor han går over til å skulle produsere musikk. Be Cool er morsom den, kanskje spesielt på grunn av de gode birollene fra bl.a The Rock, men den blir aldri like god som Get Shorty.
Kilder: