Days of Thunder (1990)

Publisert den

Tom Cruise svinger til venstre i Days of Thunder fra 1990. En fortelling som kanskje ikke er en filmatisk prestasjon, men for sportsfilm å være så er den en av de store. Days of Thunder trøkker til med barske mannfolk med kule navn, masse bilkjøring, gitarsoloer og lun humor, alt klippet sammen til perfeksjon.

Tom Cruise spiller Cole Trickle (første i rekken av råe navn i denne filmen), en ung og ambisiøs racerbilsjåfør som prøver å bryte gjennom i sporten Nascar etter et mislykket eventyr som Indy 500 sjåfør. 

Vi møter også Harry Hogg (andre råe navn), spilt av Robert Duvall, en rusten mekaniker og Nascar-teamleder med mye rutine som trekkes tilbake i manesjen for å hjelpe unge Cole til toppen. 

Det evinnelige målet er den sagnomsuste Daytona-løpet hvor den suverene Rowdy Burns (wow, for et navn), spilt av Michael Rooker, skal slås. Vi blir tatt med på opptur og nedtur og opptur igjen, i klassisk sportsfilm-ånd og til slutt må Cole ikke bare overvinne sine indre demoner men også den arrogante Russ Wheeler (nå er vi oppi 4 helt overlegne navn), spilt av Cary Elwes, på banen.

Kjærlighetsinteressen representeres av Nicole Kidman og utover de allerede nevnte møter vi også både Randy Quaid og John C. Reilly i mindre roller i denne filmen. 

Rubbin’ is racin’

Før vi snakker mer om filmen så må vi i dette tilfellet bevege oss bak kameraet. Days of Thunder er regissert av Tony Scott, som også jobbet med Cruise på Top Gun (1986). Filmen er produsert av Don Simpson og Jerry Bruckheimer og manuset var det den renommerte Robert Towne som stod for. 

Robert Towne, kjent fra å skrive et av filmhistoriens beste og mest progressive manus til filmen Chinatown (1974), men likefullt kjent for å aldri helt klare å leve opp til Chinatown igjen i sin lange karriere. 

Sagnet rundt filmen var at Simpson og Bruckheimer mer eller mindre festet og sniffet seg igjennom produksjonen og blåste gjennom budsjettet lenge før filmen var ferdig. Tony Scott styrte gjennom hundrevis av tillagte opptaksdager og Robert Towne drev daglige omskrivninger av manus som var så hyppige at skuespillerne ikke hadde tid til å lære seg replikkene men måtte lese dem av stikkordskort under opptakene. Hvordan ble dette i det hele tatt en film? Min teori er at det alene skyldes Tom Cruise.

I 1990 var Tom Cruise verdens største filmstjerne. Hør på denne rekken: Top Gun (1986), The Color of Money (1986), Cocktail (1988), Rain Man (1988), Born 4th of July (1989) også kom Days of Thunder. En ujevn rekke, det er for eksempel enorm kvalitetsforskjell på Rain Man og Cocktail, men uansett store suksesser alle sammen. 

Days of Thunder hadde Cruise selv ideen til, han orkestrerte hele produksjonen og det spørs om den hadde blitt laget uten han. I 1990 fant Cruise både Nicole Kidman og han fant Scientologikirken, om det var utslagsgivende for denne filmen det er uvisst, men jeg mener at Cruises Cole Trickle er det beste med Days of Thunder. 

Jeg undrer meg på om ikke Tom Cruise er enig i det også. Cole Trickle er det beste fra alle de karakterene Tom Cruise hadde spilt før Days of Thunder, passe sjarmerende, passe ambisiøs, passe blåøyd, ærgjerrig men respektfull når det trengs og bad-ass når situasjonen krever det. 

Det er selvsikkerheten til Maverick fra Top Gun bare uten arrogansen og med mer ydmykhet. Det er viljen til Brian Flanagan fra Cocktail og ambisjonsnivået til Charlie Babbitt fra Rain Man, men ikke fullt så skruppelløs og kynisk. 

Cole Trickle er den jevne middelvei og Cruise knakk åpenbart en kode med denne rollen fordi han har spilt den samme karakteren utallige ganger siden. Trickle er i all praktisk forstand akkurat den samme karakteren som Cruises tolkning av Mitch McDeere i The Firm (1993), som Ethan Hunt i Mission Impossible (1996) og som Jerry Maguire fra filmen med samme navn fra 1996. 

Kun noen få ganger har Cruise gått utenfor denne karaktertypen i etterkant som for eksempel i Magnolia (1999) eller i Collateral (2004), ellers er det stort sett en eller annen versjon av Cole Trickle vi får se på lerretet hver gang Cruise stiller opp. 

I am more afraid of being nothing than being hurt.

På den måten føles det litt som om Days of Thunder er et vendepunkt for Cruise, hans videre bedrifter bygges på grunnlaget av Days of Thunder fremfor Top Gun eller andre av hans tidlige filmer. Han tar grep om sin egen karriere etter dette og former den til det den er i dag. Siden Cruise treffer på karakteren sin så spiller det ingen rolle hvor ofte manuset skrives om eller hvor mye kokain Don Simpson inntar, da blir det film av det uansett. 

Days of Thunder er dessuten klippet til perfeksjon, det er knapt en overflødig scene i denne filmen, filmen koster av gårde som det skulle vært en musikkvideo. Den følger en mer eller mindre perfekt sportsfilm-kurve og holder seg relativt godt selv om det nå tikker 30 år siden den kom ut. 

Det skal noe til å lage en spennende film av Nascar som i praksis er en haug med biler som svinger til venstre i 3 timer. Men når de først skulle gjøre det så er det ingen tvil om at Tony Scott var riktig mann for en slik jobb. Hans stil hvor han klipper sammen en film av hurtige og korte scener filmet fra mange vinkler passer perfekt til motorsport. 

Topp 5 lista – Racing filmer

  1. Days of Thunder – Jeg setter den helt opp her, min udiskutable favoritt av racing filmer.
  2. The Cannonball Run – Screwball komedie av høyeste sort. Burt Reynolds leder et aldrende stjernelag av komikere i en film som ikke har tatt alderen så godt som vi hadde håpet dessverre. Det må jo være tid for en remake snart?
  3. The Fast and The Furious – Før Dom Torretto jaget internasjonale banditter så var det bare street racing han holdt på med.
  4. Rush – Ron Howards fortelling om James Hunt og Niki Laudas rivaleri på 70-tallet er en skikkelig god film som fortjente mer ros enn den fikk når den kom ut synes jeg.
  5. Talladega Nights – Will Ferrells parodi er mer basert på Days of Thunder enn noen andre og tar sjangeren utmerket.

Der filmen halter er nok at den føles litt påtvungen og noen av karakterene er heller dårlig sammensatt. Det er for eksempel umulig å forstå hva som motiverer Nicole Kidmans karakter Dr. Lewicki og hun føles plassert inn der kun fordi produsentene følte de trengte ei dame med i filmen. 

Det er også vanskelig å forstå ting som at den store Nascar sjefen truer Trickle og Rowdy Burns med utestengelse hvis de ikke slutter fred mellom seg. Jeg skulle tro at enhver kjent feide mellom sjåførene bare ville øke interessen rundt sporten. På den andre siden virker det også unaturlig hvor lett det er å kunne delta i racet, det virker som om alle med bil bare kan stille opp. 

Og selv om Cruise forklarer fysikken rundt drafting ved bruk av to små pakker med kaffesukker på det nakne låret til Nicole Kidman, så er det fortsatt vanskelig å skjønne hvordan bilen på andre plass alltid bare kan gire opp og passere lederbilen så lett. 

Men når man irriterer seg over disse småtingene så glemmer man fort det når det rutete flagget viftes og Tom Cruise jubler til den tidsriktige filmusikken som stort sett består av gitarsoloer. 

Kanskje ikke tidenes spoiler, men han vinner selvsagt. Cole Trickle vinner i filmen og Tom Cruise vinner filmen, får dama og halve Hollywood.

Days of Thunder, en helt grei film.

Kilder:

https://www.imdb.com/title/tt0099371/?ref_=nm_knf_i1