Hudson Hawk er ikke en feilfri film, men den er usedvanlig underholdende.
Jeg mener det i utgangspunktet at de fleste strømmetjenestene har altfor lite innhold fra det forrige århundret. Joda, de har ofte filmer som Forrest Gump (1994) eller Free Willy (1993), storfilmer som har gått på fast rotasjon på TV kanalene siden de kom ut og dermed safe bets for Netflix å ta inn, men jeg skulle ønske at utvalget stakk litt dypere. Eller gi meg en strømmetjeneste med bare breddefilmer fra 70, 80 og 90 tallet og jeg melder meg på med det samme, dropp Titanic (1997) og ET (1982), de har vi jo sett så mange ganger uansett, gi meg heller Days of Thunder (1990) eller Copland (1997), jeg kunne heller tenke meg å se de igjen.
Så når Netflix først legger til noen glemte filmer fra 90-tallet så blir jeg oppriktig glad. Slik var det når jeg oppdaget den glemte perlen Hudson Hawk i det jeg scrollet igjennom kategoriene for n’te gang. Hudson Hawk er en helt koko film, den er helt ræva, men den er usedvanlig underholdende og den vet at den er ræva så da føles det egentlig helt greit. Kanskje underlig å si, men jeg tror det er den beste dårlige filmen jeg vet om.
Alchemy is the business term of the nineties
Filmen begynner med en scene fra 1400-tallet hvor Leonardo DaVinci klarer å gjøre bly om til gull. Han får til dette ved hjelp av en gigantisk maskin som filtrerer solenergi gjennom en slags krystall. Det er litt uklart akkurat hva som skjer og hvorfor, men den ironiske og overtydelige voice-over’en gir inntrykk av at man ikke trenger å følge sånn veldig godt med uansett for dette kommer til å bli noe tøys.
Vi kutter til nåtid og Bruce Willis slipper ut av fengselet, han spille Hudson Hawk, verdens beste innbruddstyv. Det eneste han vil ha når han kommer ut av fengselet er en cappuccino men i stedet havner han midt i et gedigent komplott som baserer seg på at han skal stjele alle delene til denne krystallen slik at bakmennene kan få fart i gullmaskinen igjen.
Sammen med hans beste kompis spilt av Danny Aiello snubler Hudson Hawk igjennom et vanvittig opplegg som inkluderer lokale gangstere, internasjonale moguler, Vatikanet, CIA og en ondsinnet fektende butler.
Før vi dykker ned i filmen så må vi ta litt om teamet som var i sving her. Filmen var i Bruce Willis’ storhetstid hvis du ser på rekkefølgen av filmer. Det var etter Die Hard (1988) og Die Harder (1990) og det var etter han lånte stemmen sin til kassasuksessen Look Who’s Talking (1989) samt rakk å floppe med The Bonfire of Vanities (1990). Han hadde nok relativt høye stabler av manus å kikke igjennom de årene. Hudson Hawk var visst basert på en idé som Bruce Willis hadde sammen med en kompis fra før han ble en kjent skuespiller.
Robert Kraft het kompisen og sammen diktet de opp historien om verdens beste innbruddstyv basert på et musikkstykke Kraft hadde laget. Idet Willis ble verdensberømt satte han i gang med å realisere idéen og ansatte superprodusert Joel Silver for å dra lasset. Manuset til Hudson Hawk ble utviklet av Steven E. DeSouza og Daniel Waters, begge med lange karrierer og en masse gode filmer bak seg. DeSouza hadde gjort Die Hard sammen med Willis på denne tiden og Waters hadde nettopp fullført Ford Fairlane (1990) sammen med Joel Silver. Willis fortsatte å blande seg mye inn i manuset da og det har nok en del av skylden til å at filmen gjerne ikke henger helt sammen.
Det hører vel til sjeldenheten at filmer som er gjennom mange omskrivinger under innspillingen blir veldig vellykket. I tilfellet Hudson Hawk gikk det i alle fall dårlig da den ble en kjempeflopp. Filmen gikk skyhøyt over budsjettet, så mye at den i ettertid har fått mye av skylden for at produksjonsselskapet TriStar Pictures ble solgt like etterpå. Hudson Hawk ble faktisk siste film TriStar laget alene før de ble absorbert av Sony samme år som filmen kom ut.
Can you believe it?
Hudson Hawk er en schizofren film, den er ikke en crazy-komedie i stil av Airplane! (1980) eller Hot Shots (1991) men befinner seg nok ensomt nok i et screwball-actionkomedie landskap. Action sekvensene er i og for seg bra nok de, slåsskampene er fjollete i Hudson Hawk, men ikke fullstendig tøys om for eksempel i Naked Gun 2 ½ (1991) hvor Leslie Nielsen stapper en brannslange inn i kjeften på en bad guy og fyller han til han sprekker som en vann ballong.
Jeg tror at dersom de hadde tonet ned screwball-komedie aspektet så hadde Hudson Hawk kunne gått for en ok actionfilm. Men det er nettopp den evinnelige fjasete humoren som gjør at denne filmen er så dårlig, likefullt så bra. De pumper hver eneste slåsskamp eller aktionsekvens med haugevis av one-linere og fysisk komikk som trekker all troverdighet ut av dem.
For eksempel da Hudson Hawk ligger på en båre som blir slept i høy hastighet av en ambulanse midt på motorveien, en sekvens som kunne oppstått i mange normale actionfilmer og fremkalt spenning hos seeren, men i Hudson Hawk velger de altså å la Hudson fange en sneip som kastes ut av en tilfeldig bil, ta et trekk og si «MENTHOL!» før han kaster den fra seg igjen i avsky. Hvorfor det? Og hvorfor ler jeg av det? Det er en velkomponert action sekvens som de kunne spilt ut helt normalt men som de velger å «ødelegge» med overdreven humor, noe som trekker seeren rett ut av spenningen.
Jeg sitter der og ler jeg, ikke fordi det er morsomt i seg selv, men fordi det er så absurd og derfor blir det morsomt.
De har gjort grep på klipperommet som vel er mer eller mindre forbudt i moderne film, f.eks hvor Willis og Aiello hopper fra et tak på 15-20 meter men idet de skal lande hard i bakken så klipper de til at Willis dumper helskinnet ned i en lenestol i neste scene. Det er ingen som gjør sånt.
Folk blir «knocked out» hele veien i denne filmen, det er nesten på Bud Spencer nivå. Hudson Hawk får seg en kilevink, lander i en kasse full av isoporkuler og våkner opp igjen i samme kassa på et annet kontinent, så de insinuerer dermed at de har sent kassa, med Hawk inni fra USA til Europa og han har vært bevisstløs hele veien. Nå vet jeg veldig godt at man ikke kan henge seg opp i sånne ting på film, det er ikke ment til å ta bokstavelig, men det er nettopp det som er så spesielt med denne filmen, ingen verdens ting i denne filmen er ment til å tolkes bokstavelig. Det er jo egentlig ikke noe nytt, jeg har allerede nevnt en del komedier over her som ikke heller en ment til å tas bokstavelig heller, men de kan fortsatt ikke sammenlignes.
Der hvor Airplane! er skrevet med en plan om å gjøre filmen så absurd som den ble, mistenker jeg at Hudson Hawk er skrevet for å være med alvorlig enn den ble.
Jeg sitter og tenker at filmens opprinnelse må ha vært langt mer lik en tradisjonell actionfilm. Plottet i bunn kan lett sammenlignes med mer høytidelige filmer som To Catch a Thief (1955) eller The Thomas Crown Affair (1968), men at et eller annet sted i produksjonen så har noen ombestemt seg og skrevet inn en hel haug med vitser. Som om de kanskje har innsett at de var i ferd med å lage en kalkun og forsøker å redde det med å late som om det hele bare var ment som en stor spøk.
Dette understøttes ved at de flere ganger i filmen henviser til sin egen absurditet, for eksempel da Aiello’s karakter sitter i en bil som regelrett eksploderer etter å ha falt ned en fjellside, han dukker selvsagt opp igjen senere, med klær det enda ryker av og forklarer at bilen hadde airbags og sprinklersystem og spør de andre: «Can you believe it?» og Hawk svarer «Yeah, that’s probably what happened». Og jeg ler.
En ting jeg ikke helt forstår sa, de har kalt James Coburn sin karakter i filmen for George Kaplan. Jeg undrer meg hvorfor? Er det kanskje en levning etter en mer alvorlig versjon manuset før de la til vitsene? Ment som en liten hyllest til Hitchcock? (George Kaplan er navnet til personen som Cary Grant blir tatt for å være i filmen North by Northwest fra 1959) Vanskelig å tro at det er en tilfeldighet i alle fall.
Topp 5 lista – På jakt etter gull
- The Italian Job – “You were only supposed to blow the bloody doors off!”
- Goldfinger – «No, Mr. Bond, I expect you to die!»
- Die Hard with a Vengeance – Bruce og Samuel L Jackson jakter gulltyver
- Three Kings – Hva skjedde med denne filmen egentlig? Har vi glemt den? Clooney, Ice Cube og Marky Mark jakter gull under Desert storm.
- Hudson Hawk – “Alchemy is the business term of the nineties”
If Da Vinci was alive today, he’d be eating microwave sushi, naked, in the back of a Cadillac with the both of us.
Må gi litt hyllest til de megalomane superskurkene Mayflowers i denne filmen spilt av Richard E. Grant og Sandra Bernhard. De overspiller hver eneste linje av dialog i denne filmen. Det gnistrer ut at øynene deres i hvert bilde. Planen deres er å skaffe seg gullmaskinen til DaVinci, ikke for å bli rikere, de sier at de er rike nok, nei deres plan er å flomme markedet med gull for å devaluere all rikdom i verden og dermed skape kaos. «Some people just want to watch the world burn” ble sagt i en annen film 20 år etter Hudson Hawk, de to fantastisk gale skurkene i Hudson Hawk er virkelig i den kategorien.
Jeg synes det er helt topp. Det er som om en så fullstendig tøvete film må ha skurker som er enda mer bizarre. De kjører limo med innebygget makuleringsmaskin, det er jo helt genialt. I det de får fatt på krystallen og skal operere gullmaskinen som de har rekonstruert med tidlig 90-talls teknologi, så har de også utstyrt denne gullmaskinen med en slags talerstol med mikrofon slik at de tydeligvis kan forkynne sitt budskap idet de setter på strømmen. Det eneste er at det fremkommer også av planen deres å ta liv av alle involverte slik at det vel egentlig bare ville ha vært de to, pluss kanskje butleren, tilstede idet de startet maskinen. Kanskje ikke noe poeng med mikrofon ville noen tenkt, men ikke Darwin og Minerva Mayflower, de skrur alltid opp til 11.
Jeg kunne ønske meg en origin story på de der to, kanskje en liten fabel hvor de for eksempel går i lære hos Cruella deVil eller noe sånn, det hadde vært noe det.
En annen karakter jeg ikke har nevnt er Hudsons kjærlighetsinteresse Anna, en slags spion-nonne eller noe. Hun jobber for Vatikanet og forsøker å bevare Pavens eierskap av DaVinci’s hemmeligheter. Anna er spilt av Andie MacDowell på høyden av hennes karriere, det var et par år før Groundhog Day (1993) og hennes karakter står for kanskje det enkeltstående kuleste øyeblikket i filmen da en figur av Jesus på korset lyser opp inne i leiligheten hennes og hun umiddelbart sier at noen har ranet Vatikanet. Som et slags bat-signal for de geistlige.
Jeg har heller ikke rukket å nevne George Kaplans gjeng med CIA bøller (eller de er vel strengt tatt overløpere av noe slag) omtalt som the Candy Bars ettersom alle er oppkalt etter sjokoladetyper. Mest minneverdige er David Caruso som Kit-Kat, mester i forkledning og stum, deler ut trykte lapper til alle når han vil formidle noe. Merkelige greier.
With the world saved and the secrets of Da Vinci protected, Eddie finally got his coffee.
På tross av alle mangler og svakheter så mener jeg Hudson Hawk er en høyst severdig film. Jeg tror kanskje at litt av problemet den hadde når den floppet på kinoene var at den ga inntrykk for å være en actionfilm på linje med Die Hard (1988) eller Lethal Weapon (1987) (som begge også var produsert av Joel Silver vel og merke), men i virkeligheten var den en film som skulle dykke under den sjangeren og parodiere den fremfor å være en del av den.
Et par år senere gir Silver og Willis ut The Last Boyscout (1993) som er en langt mer vellykket film, men den er også langt nærmere Die Hard i stilen enn Hudson Hawk. Men også den driver noe parodiering og er bevisst sin egen sjanger på lik linje med Hudson Hawk, men den er mer vellykket kanskje fordi den tar mer stolthet i action sekvensene sine og lar dem spille ut for å så ta vitsene etterpå. Hudson Hawk gikk nok for langt og misset sitt publikum i tiden, jeg slår et slag for at den kan få en ny vår nå som vi er på tretti-års distanse.
Tross alle sine feil så er dens selvbevissthet og sjangerharselas underholdende og dens overdrevne og åpne stil er kanskje mer passende nå etter et tiår med superhelt filmer. Det skulle ikke forundre meg i det hele tatt om for eksempel Tim Miller og co så Hudson Hawk en gang eller to da de forberedte seg på å lage Deadpool (2016). Om ikke annet så hører jeg at de planlegger en ny National Treasure film, hvis noen finner en versjon av manuset til Hudson Hawk før de la til alle vitsene så burde det kunne brukes til National Treasure 3 i stedet for å skrive noe nytt.
I skrivende stund kan du se Hudson Hawk på Netflix dersom det skulle være interessant.
Hudson Hawk, en helt grei film
Kilder: