Jeg husker at jeg så American Pie på kino da den kom ut. Jeg og mine nærmeste venner var over middels interessert i film og hadde hørt om denne filmen før den kom på de trauste norske kinoer rundt juletider i 1999. For å si det mildt så gjorde filmen et solid inntrykk på oss gutter fra midt i bibelbeltet, men da vi kom tilbake på skolen dagen etter var det ingen av de andre guttene som trodde noe på oss. Mulig at filmen utstrålte mer Dawsons Creek i TV reklamene enn det som den viste på lerretet, men jeg husker vi måtte lobbyere en del for å få de andre guttene til å tro oss når vi sa at den var helt drøy.
Etter noen uker derimot hadde alle sett den og vi hadde lært en helt haug med nye ord på Sørlandet, som MILF og Pie fucker, og alle forsøkte en versjon av The Stiffmeister eller Sherminator med sine egne navn så vi fikk heldige komboer som The Nilsmeister og Rasmusinator. Som en fjortis i 1999 så var jeg midt i målgruppen for denne filmen og vi trykket den raskt til vårt bryst som et kulturelt fenomen som vi så igjen ved jevne mellomrom etter den kom på VHS året etter. Den var modig og gjorde humor på sex og andre tabu emner. Den viste noe som nytt i forhold til hvordan unge mennesker snakket mellom seg. Den var ikke redd for å spe på med kjærlighet og innerst inne tror jeg at mange fjortis gutter var litt glade for at det kom en film med romantiske scener som vi kunne se med god samvittighet de årene.
Nå er det over 20 år siden American Pie kom ut og sikkert 17 år siden jeg så det sist. American Pie har blitt voksen og jeg kan si for helt sikkert at den har eldes dårlig.
Like warm apple pie
Litt kontekst sjangermessig til å begynne med. American Pie bygger på en sær-Amerikansk filmsjanger som ofte kalles High-school komedier. Det har undertoner til tradisjonelle coming-of-age historier som litteraturen er full av, men har for vane å øse på med humor for å sukre pillen for det unge publikummet. Porky’s (1981) er en gjenganger når man snakker om American Pie’s inspirasjonskilder. Men det er nok tilbake til Animal House (1978) vi finner den virkelig kilden (selv om den finner sted på College og ikke High-School) Også John Hughes sitt univers fra filmer som Sixteen Candles (1984) og Breakfast Club (1985) må nevnes samt en haug med andre fra 80-tallet som følger samme oppskrift, Can’t Buy me Love (1987), Pretty in Pink (1986) og Ferris Buellers day off (1986).
Disse 80-talls komediene hadde derimot alltid et sterkt kjærlighetstema og etter hvert ble de mer myntet på unge jenter enn gutter er min påstand. Det finnes selvsagt unntak, men i hovedsak var dette alltid filmer for min tre år eldre søster fremfor meg da de gikk sin seiersgang på TV3 under hele 90-tallet.
Midten av 90-tallet var peak for den store komedien som skulle passe for hele familien. Vi fikk en haug med filmer med Jim Carrey som aldri sviktet, vi ble kjent med Adam Sandler gjennom Billy Madison (1995) og Happy Gilmore (1996). Vi fikk perler som Tommy Boy (1995) med Chris Farley etc etc. Men vi hadde enda ikke sett en ordentlig grov samtidskomedie. Joda, i 1998 kom Alle Elsker Mary og den hadde mye av det samme, men det var ikke før American Pie at alle regler så ut til å være forlatt og fri sex kunne regjere på film.
Så hvorfor var den så sjokkerende? Den omhandlet unge menneskers sexliv. Den snakket om jomfrudom, den snakket om sæd og den snakket om sexy mødre. Den viste unge, nakne mennesker og viste (nesten) oralsex og onani. Den blandet inn bæsje- og spyhumor og høynet med å vise en stakkars eplepai bli knullet av en sprengkåt og desperat 17-åring. I dag kan man tenke at dette ikke er så drøyt.
I forhold til dagens underholdning sjokkerer ikke grovisene og de nakne kroppene i American Pie oss noe særlig, men da den kom var det heilt vilt. Det er visste forskjeller da som har skjedd de siste 20 årene med tanke på hvordan nakenhet og sex skildres på film og TV, jeg kommer tilbake til det litt senere, men det er ingen tvil om at American Pie var med å stake ut kursen for mye av dagens underholdning og var en sterk bidragsyter i å dra listen ned for hva vi lar oss sjokkere av.
We’ll just tell your mother that… we ate it all.
I American Pie møter vi helt normale Jim som er kjærlighetssyk, litt nerdete kanskje, men mest av alt kåt. Det samme er vennene hans Kevin, Oz og Finch og sammen inngår de fire jomfruene en pakt om at de skal klare å komme til sengs med ei jente innen de er ferdige på High-School. Slik starter den ville jakten på det aller helligste og kulminerer i det ultra-amerikanske Senior Prom, hvor siste sjanse står for våre desperate venner.
I de fire hovedrollene har vi fire karer som for alltid vil bli husket for denne filmen. Her vil kanskje noen være uenige med meg, men jeg mener at ingen av dem gjør en særlig god jobb og er til tider grusomme å se på der de slakter replikker med en sløv foldekniv og stotrer seg gjennom dialoger helt uten noe form for overbevisning. Hvis vi kan si noe positivt om de fire hovedrolleinnehaverne så må det kanskje være at Jason Biggs som spiller vår hovedkarakter Jim er ok på den fysiske komikken og han ser definitivt ut som om han er den alderen han spiller.
På motsatt side så mener jeg at Chris Klein som spiller Oz, er spole-fremover-dårlig til tider og det er neste komisk hvor lite han ser ut som en 17 åring. De fire guttene er seniors på High-School, noe som skal gjøre dem til 17-18 år, Oz ser ut som om han er 25. Jeg leser meg frem til at han faktisk var 21 da filmen var spilt inn i 1998, greit, men han ser ikke ut som om han er en dag yngre enn 21. Uansett, dette er et velkjent fenomen at skuespillere ofte er litt eldre enn rollene de spiller, men jeg klarer ikke la være å bli distrahert av det.
Når det gjelder de andre rollene er det en haug med folk som har gått videre til større ting. Av jentene er det vel Alyson Hannigan som er mest kjent i ettertiden men en solid TV karriere med både Buffy og How I Met You Mother. Ironisk nok er hun født i 1974, noe som gjør henne til hele 24 da American Pie ble spilt inn, og hun har vel aldri sett ikke ut som om hun er en dag over 18. I de andre større kvinnelige rollene i filmen finner vi 00-tallets festløve Tara Reid samt Mena Suvari, mest kjent fra American Beauty (også 1999). Vi finner også Natasha Lyonne i en av rollene, hun er kanskje den skuespilleren som viser mest evner i denne filmen spør du meg med en ganske nøytral og lavmælt rolle som bestevenninnen til Tara Reids karakter.
Jeg kan også ta med Seann William Scott i rollen som Stifler som en som holder nivået, sånn tålig i alle fall, og han fikk en del å gjøre i Hollywood etter denne filmen også som resultat av det. De som har gått videre til de største karrierene etter denne filmen finner vi dog i miniroller. Casey Affleck som Kevins storebror, bare med i et ørlite øyeblikk og ukreditert er nok den største, men også John Cho, fyren som coiner uttrykket MILF, er blitt er kjent navn med rollene sine i tøysekomediene om Harold and Kumar og som Sulu i de nye Star Trek filmene. Må vel også ta med at Eugene Levy som Jim’s far nok er med på å gjøre denne filmen til den suksessen den var, hans innblanding i sønnens kjærlighetsliv står for de morsomste øyeblikkene i filmen og er mye med på å redde heile greia tror jeg. Shout-out også til Blink-182 som sprer gode minner både gjennom musikk og sin lille cameo.
Topp 5 lista – Filmer med mat i tittelen
- Bananas – Woody Allen på sitt kanskje streiteste i en tøysete film.
- American Pie – Grusom skjebne for Pie’en i hovedrollen.
- Pineapple Express – Franco og Rogen røyker og skriker.
- Chocolat – «you make friends with us, you make enemies with everyone else».
- Space Jam – kan vi telle med den? Jam – som i syltetøy?
How’s the pale ale?
Så hvordan oppleves denne filmen i år 2020? Verden har i mellomtiden vært igjennom hele Internett-revolusjonen og sosiale medier, me-too skandaler, sex-videoer og fremveksten av den lett krenkede reality generasjonen. Funker denne filmen i dag? Eller ville den i det hele tatt blitt laget i dag? Først, filmteknisk, nei, den ville vært mye raskere i dag, mye mer musikk, kortere scener og færre replikker. American Pie har mye av 90-tallet i seg på den måten at den er rolig, litt tung i steget og det føles litt gammeldags nå i dag. Den har noen lange dialogscener og mye unødvendig gjentakelse av dialog fremfor nye scener som understøtter plottet synes jeg. Vi får for eksempel ikke se Jim i aksjon på damefronten annet enn den katastrofale seansen med utvekslingsstudenten Nadia før han tar til takke med korps-nerden Michelle på slutten av filmen.
Jeg tror faktisk at filmen hadde vært nogen bedre dersom vi faktisk får se han mislykkes i flere romantiske settinger for å legge et bedre grunnlag for hans desperasjon. Det er relatert til det som er minst attraktivt med filmen når jeg ser den nå i 2020, disse guttene har åpenbart ikke noe veldig problemer med å finne seg kjærester. Jentene ser ut til ikke å ha noe særlig imot denne kvartetten vår, faktisk så legger de seg alle på rygg for dem og filmen kan på sett og vis reduseres til at guttene bare må finne det magiske ordet og dermed er jentene klare som bare det. F.eks da Oz tidlig i filmen blir avvist av en eldre jente som han er på date med, da er begrunnelsen hennes på at hun ikke vil ligge med han nettopp hva han sier til henne og hvordan, ikke noe annet. Det er åpenbart alt som skal til. Han følger dette rådet med Mena Suvari senere i filmen da det funker det. Samme med Kevin som bare trenger å si «jeg elsker deg» så hopper Tara Reid til sengs.
Det fremstår i dette universet som om jentene her ikke har noe fri vilje for seg selv, det er egentlig bare opp til guttene å si de rette tingene.
Jims seanse med Nadia er et grusomt kapittel for seg selv hvor han snikfilmer henne mens hun skifter, legger det ut på internett og det ender med at hun blir deportert eller noe som straff mens han hører ikke noe mer om det annet enn litt mobbing i skolegården. I dag hadde vår helt Jim ikke vært mye helt for å si det mildt. (Får meg egentlig til å spekulere om vår generasjons grensesetting angående hva vi deler på internett kan spores tilbake til denne filmen, det får være spekulasjoner for en annen artikkel).
Kvinnesynet i denne filmen føles vilt utdatert på alle nivåer. Filmskaperne gjør noe som jeg tror er et misforstått forsøk på å sende noen andre signaler med Michelle karakteren ved å fremstille henne som like kåt og frempå som guttene er, men jeg kan ikke annet enn å sitte å tenke at det er halvhjertet og at det hun kun ender opp som like villig og forutsigbar som de andre.
En annen ting som jeg sitter og tenker er at de kan egentlig ikke gjemme seg bak samfunnsendringer over tid slik filmer fra 50-tallet slipper unna med rasisme og mannssjåvinisme, det vet jeg fordi jeg var 14 år i 1999 og vet hvordan samfunnet var da. Vel vokste jeg opp på Sørlandet, men alt vi så rundt oss var vilt annerledes fra det som American Pie illustrerte. Det er sånn at jeg undrer meg om de har gjort alt helt bevisst, at de har satt ut for å lage et alternativt univers av og for gutter hvor jenter bare krever et passord for å ville ligge med deg og fremmede jenter kler av seg på gutterommet ditt.
Det fikk meg til å tenke på filmer som er kommet i nyere tid som kan sammenlignes med American Pie, hvordan skildres kjønnsforskjellene der? (Jeg ser bort i fra American Pie’s direkte oppfølgere da jeg vet de er like ille) Jeg kommer tilbake til Superbad (2007) en film som berører de samme temaene og spiller på den samme typen humor.
Replikkene er uendelig grovere og guttene som portretteres er direkte ufine til tider men de kvinnelige karakterene har litt mer å komme med av motstand og egenrådighet. Karakteren til Jonah Hill, Evan, er forelsket i Jules (spilt av Emma Stone). Hun ber Evan skaffe alkohol til hennes fest. Han går over lik for å skaffe denne alkoholen i den tro at hun kommer til å ligge med han hvis han gjør det, noe hun selvsagt ikke gjør fordi det ville vært rart. I stedet bygger de et vennskap som fortsetter off-screen etter filmen er ferdig. I American Pie ville det nok ikke vært sånn det gikk for seg ville jeg tro.
En annen film jeg kommer til å tenke på er Easy A (2010) også med Emma Stone i rollen med ei jente som snur hele greia på hodet og lar alle tro hun er villig til å gjøre hva som helst med hvem som helst for å skaffe seg et overtak på sine medelever selv om det hele bare er en velregissert løgn. Denne filmen har sine utfordringer den også, men både Easy A og Superbad holder seg bedre over tid ettersom de klarer å presentere de sosiale relasjonene på en naturlig og forsvarlig måte. Og det er der jeg tror jeg har klart å koke ned mine tanker rundt American Pie, filmen er en guttefantasi for gutter, det slapp de unna med i 1998, men i dagens samfunn ville det nesten vært uforsvarlig å lage.
Nå ble dette mye kritikk, filmen er for all del en trivelig nostalgitripp og morsom til tider, kanskje den til og med kan brukes til noe nyttig i forhold til filmhistorisk utvikling, men jeg er redd dens tid er helt over nå. Kunne du tenke deg å se American Pie så er den på Netflix nå, eller tilgjengelig for leie via iTunes etc.
American Pie, (i underkant av) en helt grei film.
Kilder